I det siste har jeg fått lyst til å begynne og skrive igjen. Mens jeg bodde hjemme og stasjonærdataen var der jeg helst ville bruke tiden min, kunne jeg åpne et dokument og skrive flere sider om hva som helst. Mener å huske jeg drev seriøs research om tomater og skrev en artikkel om denne røde godsaken, i fullt alvor, for meg selv.
Hva det er som gjør at jeg nå vil ty til tastaturet igjen, vet jeg ikke. Kanskje det er en trang til å få noe kreativt utløp i et år som jeg skjønner blir tungt og teoretisk preget. Kanskje det er en slags flukt fra en ellers pratende hverdag, der jeg ikke får brukt tankene og ordene mine på den måten jeg egentlig foretrekker. Kanskje det er fordi det har begynt å gå opp for meg at de neste månedene, og i alle fall det neste året, kommer det til å skje store endringer i livet mitt og dette kan det være greit å få uttrykt på andre arenaer enn i hodet mitt.
Hvem er det så jeg skal skrive for hvis jeg føler for å uttrykke meg? Som med tomatene, først og fremst meg selv. Disse få minuttene jeg har rablet dette, føler jeg faktisk en slags frihet. En pompøs uttalelse? Tja, fri har jeg jo alltid vært. Men vi får se hva som skjer. Forhåpentligvis var dette forsmaken på en skrivende høst.
